Biskopen og kjærligheten

Biskop emeritus Odd Bondevik sto nylig frem med en rosenrød kjærlighetshistorie som innebar en ny og liberal holdning til gjengifte. Men biskopen er fortsatt heterofil. Akkurat som liberaliteten hans.  

22. september 2012 sto biskop emeritus Odd Bondevik frem med historien om hans 25 år lange forhold til en kvinne han ikke kunne gifte seg med, fordi hun hadde et havarert ekteskap bak seg. Nå har de altså giftet seg. Dette blir av Vårt Land fortalt som en kjærlighetshistorie med en lykkelig slutt og dermed alt godt. Midt oppe i all lykkerusen og de rosa kantlinjene stiller jeg meg noen spørsmål. Såvidt jeg skjønner biskopen, forholder det seg slik; hvis han ikke hadde blitt biskop i Møre på begynnelsen av 90-tallet ville de giftet seg da, men at i et så konservativt bispedømme ville dette bli problematisk.

Hvorfor mener biskopen – i strid med Den norske kirkes lære – at en biskop er noe mer enn en prest? I luthersk tradisjon er det tydelig at en biskop ikke er noe annet enn en prest med tilsynsansvar. Dernest: Hvorfra henter biskopen sin liberale holdning til tekster knyttet til skilsmisse og gjengifte?

Det er mange problemstillinger av etisk og teologisk art som melder seg når man diskuterer samlivsetikk. Blant annet er menneskelige erfaringer, både gjennom tradisjon og personlige opplevelser, vanskelig å vite hvordan skal vektes. Det man ofte ser, både blant bisper, studenter og folk for øvrig er en påfallende evne til å være mer fleksibel og forståelsesfull mot de menneskene man står nærmest. Dette kan anses som en svakhet, naturligvis, men jeg vil også berømme de som tør å utvikle teologi i møte med livene folk lever. En teologi som ikke formes i møte med det levde liv, overlever ikke.

Aksepten for skilte og gjengifte prester har vokst frem som en konsekvens av livene folk lever. Argumenter som «alle fortjener en ny sjanse», «de var jo så unge da de giftet seg» og «vi vet nok ikke alt som har foregått» har kommet heterofile som har handlet i strid med samlivsetisk tradisjon til gode.

Slik teologisk fleksibilitet og medmenneskelig forståelse kommer sjelden homofile til gode. Homofile som ønsker å ordne sine samliv og leve forpliktende sammen er blitt møtt med et rungende nei. Når nå biskop Odd Bondevik står frem med denne historien, ønsker jeg dem til lykke med ekteskapet, men spør meg i samme åndedrag; når skal man la kjærligheten homofile har for hverandre få konsekvenser for teologien?

 

Petter Norman Dille
Stud.theol på Menighetsfakultetet
petter@kristenogprogressiv.no

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *