The Money Revolution

Bokessay: “The Money Revolution: Applying Christian Principles to Handling Your Money” (J. Preston)

Church of England trenger penger. Det gir et godt utgangspunkt for en kristen kapitalismekritikk. The Money Revolution klasker Bibelen i ansiktet på den private eiendomsretten.

Da Jesus hørte det, sa han til ham: «Én ting mangler du ennå: Selg alt du eier, og del ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Men da mannen hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik. Da Jesus så hvor bedrøvet han ble, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike! Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.» (Luk 18:22-25)

Når Den norske kirke etter hvert vil oppdage at dens gamle bestevenn Staten ikke gir like rikelig til kirker som ikke vil være statskirker, blir den nødt til å kaste et blikk over Nordsjøen. Church of England har lenge vært belemret med ikke å være statskirke, og derfor vært nødt til å finansiere seg selv gjennom private gaver fra medlemmene. Det klarer de fint: Årlig samler de inn omtrent 750 millioner pund fra glade givere. Men i tillegg til finansieringstips, kan englenderne muligens lære den trengende norske folkekirka et og annet om eiendomsrett og kapitalisme.

Over Nordsjøen er kirka utstyrt med sitt eget tiggerkorps. Sjefen for dette heter John Preston. Han  arbeidet en gang med markedsføring for multinasjonale selskap. I dag er han «National Stewardship Officer of the Church of England». Så den klerikale markedsføreren har laget en bok, en nettside og en bevegelse under navnet The Money Revolution.

Budskapet er kort og godt at ingenting av det du eier er rettelig ditt, så du bør gi så det svir til kirka. Og til nesten. The Money Revolution har laget en oppskrift på hvordan konsumkapitalismens rike slaver skal komme gjennom det berømmelige nåløyet. Og dét er ved å ta innover oss bibelens budskap om økonomi, eiendom og fordeling. Preston avviser blankt en holdning om å skille mellom hva som tilhører Gud og hva som er keiserens eiendom. Tvert imot viser han at bibelen stadig snakker om penger og økonomi – og at Kirka kan derfor ikke unnvike denne tematikken.

Det grunnleggende prinsippet for The Money Revolution er et skapelsesteologisk postulat om at alt tilhører Gud. Alt som er til, er til fordi Gud har skapt det, og vi har det bare til låns. En styrke ved dette utgangspunktet, er at det anerkjenner de materielle goders verdi. Preston ønsker på ingen måte at vi skal kle oss nakne og leve av det vi finner på bakken i nærmeste skogholt. Det er nettopp fordi de materielle godene er gode, at vi er forpliktet til å fordele dem mellom oss. Men i den moderne konsumkapitalismen er vi så fremmedgjorte fra skaperverket at vi ikke lenger er i stand til å skille mellom behov og overflod. Konsumjaget har gjort oss blinde for verdens skapthet og vårt ansvar for nesten. Det er der The Money Revolution kommer inn for å revolusjonere vårt syn på penger og eiendom.

Preston løfter fram Guds eierskap som ideal for hvordan den kristne skal forvalte sin eiendom. Eiendomsmagnaten Gud søker ikke om å karre til seg stadig mer, eller å beskytte det hun har karret til seg fra å havne i andres hender. Tvert imot er Guds eierskap basert på å gi og dele alt hun har. Derfor er påstander som at «dette er mitt» eller «jeg har fortjent dette», i beste fall meningsløse. Vår oppgave er bare å forvalte og fordele det Gud har skapt, i tråd med Guds vilje. Dette underbygger Preston videre med eksempler både fra Det gamle testamente og fra Jesu lære.

En klar svakhet ved den anglikanske pengerevolusjonen, er at den knapt nok forlater privatsfæren. Preston kritiserer riktignok konsumsamfunnet, og mener mindre konsum både kan føre til rikere liv og bedre miljø. Men når det kommer til praksis, består revolusjonen av excel-maler for husholdningsbudsjetter (komplett med rubrikker for kirkeskatt) og betaling av kirketiende. Tidvis opptrer Preston som programlederen for en tørr-britisk småskalaversjon av «Luksusfellen», med generelle og moraliserende råd om personlig økonomi. For eksempel når han helt uten ironi gir dem som har havnet i gjeldsslaveri  råd som «reduce your spending» og «increase your income».

Preston tar heller ikke helt innover seg rekkevidden av sin egen økonomiske teologi. Avslutningsvis tillater han seg å drømme om rekkevidden av revolusjonen han har satt i gang. «What if…?» drømmer Preston, og svarer selv: «If all regular churchgoers in the UK could save an additional 5% of their incomes, and give that money to Christian work, then an additional thousand million pounds a year, or one billion pounds, would be invested in God’s economy”.

Slik drømmer en britisk markedsfører.

Men hva om man tar Prestons “What if…?” virkelig på alvor? Hvis man gjør som Jesus, og villig vekk blander sammen religion og politikk – hvordan skal kristne forholde seg til troen på at alt er Guds, og vårt oppdrag er å forvalte ved å fordele? Hva om man viderefører denne tanken utover privatsfæren og moraliserende husholdningsbudsjetter? Kapitalismen er et system basert på privat eiendomsrett, merverdi og profitt. Et direkte ukristelig system, skal vi tro den bibellesning og teologi som ligger til grunn for The Money Revolution. Preston er så samvittighetsfullt og begrenset opptatt av sitt ansvar for å øke kirkas inntekter at han slett ikke ser rekkevidden av sin egen bibellesning.

Heldigvis er det mer saft i Jesus enn i britiske markedsførere. Og større potensiale i den kristne kapitalismekritikken enn romsligere kirkebudsjetter.

 

Revolusjonen overføres på www.themoneyrevolution.net.

 

Torkil Hvidsten
Master i kristendom
torkil@kristenogprogressiv.no


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *