Profeten som opium

Kjære alle muslimer som raser mot en youtube-video: Kan dere ikke bare drite i det?

La meg først være den første til å beskylde meg selv for overfladisk kjennskap til både islam og Midtøsten; for mangelfull forståelse for hvilke politiske og religiøse mekanismer som er i spill i den muslimske delen av verden; og ikke minst for å ytre meg fra toppen av verden, som representant for hvit, kristen middelklasse i et styrtrikt land, i en kjedelig geografisk og politisk avkrok. Det er definitivt mye i denne saken jeg ikke skjønner.

Men likevel.

Én ting jeg ikke skjønner er hvorfor så mange muslimer plutselig er kollektivt krenket. For jeg vet at det til enhver tid finnes langt drøyere provokasjoner på nett enn akkurat de det rases over nå. Så jeg tar det for gitt at det rases kollektivt fordi noen ser seg tjent med at det rases kollektivt, og derfor trekker i tråder og trykker på knapper. Og disse som trekker og trykker vil jeg tro er folk som har interesse av at en rekke mennesker oppfatter at en usmakelig tegning eller en elendig youtube-video er det verste som noen gang har rammet en muslim.

Jeg er faktisk ikke dummere enn at jeg forstår at det er noen psykologiske mekanismer i spill her. Eller at jeg ikke forstår at det ligger mer bak raseriet enn tegninger og videoer.

Men likevel.

Er dette virkelig den verste krenkelsen Vesten står bak? Er det DETTE som tenner flammen? Skal virkelig en amatørfilmskaper eller en karikaturtegner få være de viktigste symbolpersonene for vestlig dominans? For her fra min skueplass på toppen av verden er det rett og slett vanskelig å forstå at en parodisk dårlig film laget av en liten gjeng med private tullinger skal være det som utløser et slikt raseri.

Men likevel. Det kjennes også litt behagelig, siden akkurat dette raseriet på ingen måte truer mine mange privilegier.

Langt på vei forstår jeg nemlig raseriet. Jeg mener det er høyst legitimt og riktig å rase mot vestlig imperialisme, som hele tiden utøves ved hjelp av økonomiske strukturer, militærmakt og en viss hegemonisk kulturimperialisme. Vesten beriker seg på direkte ukristelig vis på bekostning av fattigere deler av verden.

Så tillat et simpelt forslag fra en enkel sjel: Hva med å rase mot dét i stedet?

For når noen private Muhammed-krenkelser gjøres til siktemål for raseriet, fjerner man seg fra det virkelige problemet. Da lar man de reaksjonære kreftene vinne, ved at raseriet ledes over i den guddommelige sfære, og dermed flytter fokus fra de jordiske, kroppslige og materielle krenkelsene Vesten stadig utsetter fattigere deler av verden for. Det er mange som kan puste lettet ut når kampen flyttes til et sted der den endelige seieren vil bestå i at den ene parten innrømmer at din gud er større enn min gud.

Dette er religion som folkets opium – i begrepets verste forstand. Så kan man jo spørre seg hvem som har interesse av dét.

Det er slett ikke alt her jeg skjønner. Men likevel. Det er ikke alt jeg ønsker å ha overdreven toleranse for heller.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *