Vær så god, biskop Fiske!

I april kan Kirkemøtet skrive kirkehistorie. For kirkas del – eller i det minste for bispekollegiets del – hadde det vært sunt om en og annen biskop kom seg ned på jorda og ikke ble sittende måpende på gjerdet når det skjer. KristenOgProgressiv bistår så gjerne!

Illustrasjon: Anne Vollaug

Illustrasjon: Anne Vollaug

Som kjent har Bispemøtet gitt en uttalelse der flertallet sa at de synes at kirka skal slutte å diskriminere lesbiske og homofile, men at de likevel vil kirka skal fortsette å diskriminere en stund til. Dette for at ingen skal føle seg ekskludert.

Med denne logikken – som ikke står tilbake for noen av de mange paradoksale mysterier den kirkelige dogmatikken befatter seg med – har biskopene fått søsterparten av kirkas medlemmer mot seg. Men heldigvis er ikke saken avgjort med bispenes salomoniske løsning: Spørsmålet om kirkelige ekteskap for alle skal nemlig opp på Kirkemøtet i april. Der får kirkas folkevalgte anledning til å lære sine biskoper ett og annet om lederskap, integritet og inkludering. Det er vi mange som gleder oss til!

Men for kirkas del – eller i det minste for bispekollegiets del – hadde det vært sunt om også en og annen biskop kom seg ned på jorda og ikke ble sittende dumt måpende på gjerdet når det skrives kirkehistorie. Derfor var gleden stor da Hamar biskop Solveig Fiske 30. oktober brukte en helside i Vårt Land på å slå fast at kirka må ta grep for å «motvirke diskriminering og fremme likeverd og likestilling»: Hadde biskopen bestemt seg for å følge sin overbevisning og slutte å diskriminere homofile som har et ønske om å gifte seg i kirka?

Men, akk! Det viste seg at innlegget ikke handlet om ekteskap, men om universell utforming av kirkerom.

KristenOgProgressiv mener ikke at universell utforming er uviktig. Virkelig ikke. Men det er en tid for alt, som det heter i Skriften. Og nå for tida er det biskopenes vilje til å fortsatt diskriminere homofile alle andre snakker om. Derfor har vi bistått bispen med å gjøre hennes siste utspill relevant for den debatten folk flest deltar i.

Og med påfallende få grep, og med argumentasjonsrekken intakt, er dette plutselig blitt innlegget Biskop Fiske kan holde når hun informerer Kirkemøtet om at hun likevel har bestemt seg for å følge sin egen overbevisning i spørsmålet om hvem som skal ha rett til å få inngå sitt lovlige ekteskap i kirka. Noe vi altså gleder oss veldig til! Det er ingen skam å snu, som det heter i Budene.

Biskopens utspill følger under. Våre endringer er vist med rød tekst.

Likeverd og deltakelse – uansett kjærlighet

Mennesker som elsker noen av samme kjønn har opplevd diskriminering ved ikke å kunne søke arbeid i en kirke eller delta i gudstjenestelivet fordi kirken har vært så trangsynt.

Bilde av Biskop i Hamar, Solveig Fiske

Foto: www.kirken.no

(…) Demokratiseringsprosjektet har pågått siden opplysningstiden. Lesbiske og homofile er først i de senere årtier blitt anerkjent som likeverdige borgere med rett til å bli beskyttet mot diskriminering på grunnlag av sin kjærlighet.

I dag er variasjoner i kjærlighet og seksualitet forstått som en del av menneskelig mangfold. Derfor skal også samfunnet utformes slik at alle kan delta på en likeverdig måte.

Likestilte ekteskap er ikke en minstestandard, men handler om menneskers daglige liv og rett til å ha rettigheter som likestilte borgere. (…)

Men det tar tid å endre samfunnet på dette området både fordi diskriminerende holdninger kan være gjenstridige og fordi vi i Bispemøtets flertall altfor lenge har vært for feige til å vise tydelighet i møte med saker det er litt ubehagelig å håndtere internt i kirken. I tillegg er det vanskelig for oss i bispekollegiet å vite hvilke konkrete løsninger som er best i hver enkelt situasjon. (…)

Spørsmålet om hva kirken bør gjøre for å redusere diskrimineringen av skeive arbeidssøkere har ikke vært mye diskutert. Diskriminering av lesbiske og homofile mennesker på arbeidsmarkedet er imidlertid et svært viktig tema også i kirkelig sammenheng. Prester, diakoner, kateketer og andre kirkelig ansatte og frivillige er mennesker som alle andre og opplever ulike former for kjærlighets- og seksualuttrykk gjennom livsløpet. En inkluderende folkekirke skal ha rom for alle.

Teologisk er det grunnleggende viktig å understreke at variasjoner i kjærlighet ikke er en feil eller mangel som bør korrigeres, men tilhører menneskelivet. Som mennesker er vi skapt kroppslig sårbare og med behov for å kunne leve i fellesskap. Mennesker skal ha like rettigheter til samfunnsdeltakelse.

Derfor er det viktig å forstå og erkjenne at mange diskrimineres på grunnlag av sin kjærlighet, og at denne formen for diskriminering både handler om holdninger og om praktiske, juridiske og formelle forhold som retten til å få inngå sitt fullt lovlige ekteskap i kirken. Strategien likestilte ekteskap i kirken kan bidra til å redusere denne formen for diskriminering ved å gi rom for alle.

Alle mennesker er like i verdighet og skal kunne tilhøre og dele en felles verden.

Teksten er i hovedsak skrevet av Hamar biskop Solveig Fiske. Noen mindre justeringer er markert med rødt.

 

Torkil Hvidsten
Redaktør, KristenOgProgressiv.no

Les flere tekster av Torkil Hvidsten her.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *