Den norske kirke bør frasi seg vigselsretten!

20131029-135439.jpg

 

 

 

Å tilby lesbiske og homofile forbønn for borgerlig inngått ekteskap er å gi smuler for brød.

 

Den norske kirkes biskopers holdt torsdag 17.oktober pressekonferanse, hvor de la frem sine anbefalinger om ekteskapsloven skal gjelde også for kirken. Med dagens ordning er Den norske kirke unntatt loven: Det innebærer at homofile og lesbiske som ønsker det, ikke kan få kirkebryllup. Den enkelte prest kan lage en forbønnshandling for borgerlig inngåtte likekjønnede ekteskap, men slike forbønnshandlinger må ifølge bispemøtet 2008 ikke ha «vigselslignede karakter».

Det var derfor knyttet stor spenning til hva biskopene vil anbefale Kirkemøtet, som har den øverste myndigheten i kirken. Spørsmålet angår ikke bare lesbiske og homofile som ønsker å gifte seg i kirken. Hvordan samfunnets majoritetsreligion – frem til 2011 statskirke – forvalter spørsmål om skeives rettigheter er en viktig del av den offentlige samtale om seksualitet, etikk, diskriminering, religionsfrihet og rettigheter.

«Homofilisaken» har vært diskutert 20 ganger blant Den norske kirkes biskoper siden 1975. Det er verdt å merke seg at det i disse utallige diskusjonene om skreiv kjærlighet aldri selv har deltatt en lesbisk eller homofil person: Den norske kirke har enda ikke hatt en homofil eller lesbisk biskop som inn i dette forumet har kunnet formilde hvordan det føles at det mest intime ved et menneske blir redusert til å være en «sak», og den smerten som skeive har båret som et direkte resultat av disse diskusjonene.

I biskopenes anbefalinger fremgår det at bispekollegiet fortsatt er delt. Fire er mot og åtte er for at ekteskapsloven i kirken. Mindretallet argumenterte langs kjente linjer for konservativ teologi: «Kjønnsulikheten» mellom menn og kvinner og Guds «orden i skaperverket» er ord som går igjen. Faktisk er slike og beslektete argument svært kjente: I stemmerettsåret 2013 minnes vi at nettopp påstanden om menns og kvinners ulike natur og skaperordning ble brukt som argumenter mot kvinnelig stemmerett for 100 år siden: Det er tragikomisk å se at nok en gang fra kirkelig hold forbyttes «skapelsen» med «det bestående», slik man også så i slaveridebatten noen århundrer tidligere.

Det mest oppsiktsvekkende ved mindretallets svar er at de ikke tydelig tar avstand fra tidligere tiders råd til homofile og lesbiske om å leve i sølibat, men skriver at «De homofile som velger å gå denne veien, trenger kirkens anerkjennelse og støtte». I lys av hvor mange fortelleringer om lidelse slike råd har skapt for lesbiske og homofile, fremstår dette utsaget som etisk konkurs. Som kristen, prest og som en som til daglig arbeider med å utdanne unge mennesker til kirkelig tjeneste kjenner jeg et sterkt ubehag i å være en del av en organisasjon som har ledere som indirekte gir dette rådet, i 2013.

Det er like vel flertallets anbefalinger som er mest problematisk. De støtter lesbiske og homofiles rett til å gifte seg i kirken. Men å gå inn for vigsel av likekjønnede i kirken innebærer at «samholdet i kirken er satt på en alvorlig prøve», og man må derfor finne «løsning som kan virke mest mulig samlende. En slik løsning er å utarbeide forbønnsliturgier for borgerlige inngått ekteskap for likekjønnede ekteskap». Dette innebærer å fastholde dagens praksis, hvor heterofile kan gå gifte seg i kirken, mens skeive kun kan bli bedt for etter å ha giftet seg borgerlig. Med andre ord: flertallsbiskopene kompromisser på sitt eget standpunkt. De lar vær å gå inn for det de faktisk mener for å være «mest mulig samlende» og ikke sette «samholdet» på prøve. Dette er oppsiktsvekkende tale fra mennesker som er satt til å være ledere i en organisasjon som ønsker å ikke bare være et museum for gamle kirkebygg og fortidens livsverden, men også et hjem for samtidens etiske, menneskelige og eksistensielle anliggende. Hvorfor er hensynet til motstandere viktigere enn å endelig komme i møte en gruppe mennesker som har måttet tåle uhyre mye fordømmelse fra kirka? Hvorfor ikke stå for det de faktisk mener, i en sak som griper til kjernen av hva det er å være menneske, nemlig seksualitet og samliv? At heterofile biskoper går på akkord med eget standpunkt for å tekkes motstanderne kan vanskelig beskrives annerledes enn med Øverlands ord om «å godta så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv». Grumsete holdninger til lesbiske og homofile finnes overalt i samfunnet. Men Den norske kirke må være det eneste stedet hvor det på ledernivå tas mer hensyn til dem som diskriminerer enn de som diskrimineres.

Å anbefale å fortsette dagens ordning med forbønnshandlinger for skeive som må gifte seg borgerlig er i mine øyne en uholdbar løsning. Det gjør ekteskapsriten og forbønn for borgerlig inngått ekteskap til steder som institusjonaliserer diskriminering av lesbiske og homofile ved at kun det ene er tilgjengelig for skeive. Å tilby lesbiske og homofile forbønn for borgerlig inngått ekteskap er å gi smuler for brød. Hvorfor skal skeive ønske forbønn for sin kjærlighet av en organisasjon hvor selv dem som støtter dem mener at hensynet til motstanderne er viktigere enn homofile og lesbiske egen kjærlighet?

Både mindretallsbiskopene og flertallsbiskopene er opptatt av at de lesbiske og homofile skal føle seg inkludert og velkomne i Den norske kirke. Skal dette ønsket tas på alvor i lys av uenigheten, vil det redeligste være å anbefale at Den norske kirke frasier seg vigselsretten, slik at alle må gifte seg borgerlig før de blir bedt for i kirken. På denne måten sikrer man likebehandling, og uttrykker at også lesbiske og homofile, deres venner og familie er like viktige medlemmer av «samholdet» som motstanderne. Dette vil være en samlende løsning hvor alle parter må gi og ta. En annen løsning er selvsagt også mulig: At staten fratar kirken – og alle andre trossamfunn – vigselsretten, og slik sikrer alle borger likebehandling i samfunnets ordninger for organisering av kjærligheten.

 

Gyrid Gunnes
Phd-stipendiat på Diakonhjemmet
Prest, forfatter og kunstner

 

(Kronikken stod på trykk i Aftenpostens papirutgave 25. oktober 2013)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *