FrP: Med ryggen mot Romerriket

Jak 4,11-12

Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den. Det er én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?

Illustrasjon: Anne Vollaug.

Illustrasjon: Anne Vollaug.


Prinsipper
«Det norske samfunnet er gjennomregulert av lover og forskrifter noe som gjør det vanskelig for innbyggerne å holde seg orientert om hva som er lovlig og ulovlig.» Slik står det skrevet i Fremskrittspartiets prinsipprogram. FrP er det viktigste «lov og orden»-partiet i Norge. FrP vil likevel ha færre lover . Men de vil også at de lovene vi har, skal håndheves raskt, effektivt og strengt.

FrP er et liberalt parti står det videre i prinsipprogrammet. Det står også mye pent om krav til likebehandling og at vi skal ha en liberal rettsstat. Det står: «vi tar sterk avstand fra forskjellsbehandling». Dette høres jo bra ut. Men følges det opp i praksis? Hva gjelder straff står det for eksempel at «spesielt er det behov for å øke strafferammene for alvorlig kriminalitet. Utenlandske statsborgere som blir dømt til mer enn tre måneders ubetinget fengsel skal utvises». Er dette liberal politikk uten forskjellsbehandling?

«Ved mottak av flyktninger bør man også ta hensyn til menneskers evne og vilje til integrering» står det å lese i prinsipprogrammet om Norges forhold til verden. I min «liberale» verden ville heller følgende utsagn passet seg «I en verden der hundre tusener til stadighet er på flukt på grunn av krig og nød har vi som nasjon og kristne et særskilt ansvar for å ta i mot mennesker på flukt» Er det slik man behandler mennesker i nød? Er dette en liberal politikk? Ville Jesus stoppet en flyktning på grensen og sagt «Gode sønn, dra hjem til det landet du kommer fra – vi har nok med våre egne!»?

Fremskrittspartiets prinsipper følges slik jeg ser det ikke logisk opp i deres politikk. Likevel: En kan med godviljen si at både FrP og Jesus hadde ting til felles. De er begge kritisk til det politiske «establishment». Og har tro på enkeltmennesket. Men der tror jeg enigheten stopper.

Praksis – hva har FrP gjort de siste åtte åra?
Siv Jensen har løftet FrP til å bli et parti som søker regjeringsmakt. Hun har også klart å stabilisere partiet til å bli et reelt politisk alternativ på norsk høyreside. Maktfokuset og stabiliseringen av partiet har nok bidratt til at partiet har mistet noen av sine velgere tilbake til sofaen eller til andre partier. Men Jensen har sammen med Erna Solbeg klart å løfte norsk høyreside til et mulig nytt regjeringsprosjekt høsten 2013.

FrP har altså først og fremst beredt grunnen for tidenes første regjeringsdeltakelse. Og de har forberedt seg godt. De har bygd en sterk partiorganisasjon, med mange medlemmer som kan Gerhardsens klassiker «Tillitsmannen» nesten utenat. De har en plan. Og jeg tror mange vil bli overrasket over gjennomslagskraften. Til glede for de som ønsker mindre stat, mer marked, lavere skatter og avgifter, økt oljepengebruk og mer restriktiv innvandringspolitikk. Jeg gir dem gjerne et klapp på skulderen for dette arbeidet som de har lagt ned. Det vil fort lønne seg. Og det er en fryd å se på utenfra for et organisasjonsmenneske som meg selv.

Dommen
Fremskrittspartiet følger folkemeningen til enhver tid. I mange spørsmål står de godt plantet i norsk sosialdemokrati. De vil at vi skal bruke mer oljepenger. Og de som har peiling på det sier at vi ved bruk av flere oljepenger også av logiske grunner vil få en økt arbeidsinnvandring, som visstnok FrP er imot. For vi har ikke selv nok bygningsarbeidere og veiarbeidere til å bygge landet. FrP hadde tjent stort på å heve blikket litt hva gjelder våre nye landsmenn. Se på dem som ressurser snarere enn potensielle kriminelle. Se på dem som arbeidskraft snarere enn NAV-klienter. Da hadde FrP hatt potensiale til å bli et parti «for folk flest» med moderne liberale verdier. FrP er gode til å stille spørretimespørsmål på vegne av mannen i gata. De er gode til å skyte oppover mot makthaverne og det politiske «establishment». FrP har mye potensielt godt i seg. En god undring og mange spørsmål.

FrP har gjennom 3 tiår vist evne til å forandre Norge som opposisjonsparti. Arbeiderpartiet har innført mye FrP-politikk i praksis. Og FrP har i opposisjon fått mange gjennomslag hva gjelder integreringspolitikk og sosialpolitikk. Både målstyring i offentlig sektor (New Public Management) og regionale helseforetak er politikkområder som FrP har fått gjennomslag for. Utenfor regjering. Spørsmålet er i hvor stor grad de får prege en eventuell ny borgerlig regjering – eller om de faktisk har mer innflytelse over norsk politikk når Arbeiderpartiet får styre alene?

Og de har altså vært progressive i tenkning rundt oljepengebruk og i saken om gjeldsslette. Fortsett med det. Men for den kristne og progressive velger hjelper det lite når FrP også er det partiet som mest drastisk vil endre norsk alkoholpolitikk, liberalisere bioteknologiloven, gå inn for tidlig ultralyd og åpne opp for aktiv dødshjelp dog innenfor strenge rammer. Og når vi samtidig vet at de er på kollisjonskurs hva gjelder omsorgen for innvandrere og klimaflyktninger så blir FrP ikke et parti jeg vil anbefale den kristne og progressive velger å stemme på. «Den som leter skal finne» står det å lese i Bibelen. Jeg lette og fant noen positive sider. Og Norge har godt av et parti som stiller spørsmål ved en del etablerte «sannheter», som er maktkritiske og vender Romerriket ryggen i ny og ne. Men alt i alt blir dette for tynt. Svake prinsipper ender sjelden i god realpolitikk.

 

Av
Trond Egil Hustad Jakobsen

 

Tidligere tekster i denne serien:
10. juni: Senterpartiet
13. juni: Kristelig Folkeparti
17. juni: Venstre
20. juni: Sosialistisk Venstreparti
5. september: Høyre

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *