Venstre: Tro, ikke-tro og litt surr(ogati)

Johannes 14, vers 1-4:

«La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»

Illustrasjon: Anne Vollaug

Illustrasjon: Anne Vollaug

Prinsipper
Bibelsitatet for Venstre er ikke valgt uten grunn. Venstres program handler om rom for alle. Rom for tiggeren og sigøyneren. Rom for den enkelte. Om å stå opp for den svake og enkeltindividet. Være søster og bror. Ta vare på hverandre. Og ikke minst: Vi må ikke bli grepet av angst – for den dagen Venstre kommer i regjering vil de sette fokus på menneskeverd, forvalteransvar og sosial rettferdighet.

«Venstre er Norges eneste sosialliberale parti. (…) For Venstre er det ikke ønskelig at staten og utvalgte interesseorganisasjoner får for stor makt på bekostning av enkeltmennesket og mangfoldet i det sivile samfunnet. Vi vil gå kompromissløst i rette med de som utfordrer det liberale samfunnet med autoritære ideer i ulik politisk og religiøs forkledning, eller i form av generalisering og fordomsfulle fiendebilder. Venstre ønsker et liberalt Norge med rom for mangfold og annerledestenkende.»

Dette kunne helt sikkert mange av Jesu disipler og Jesus selv ha sagt under Romerrikets glansdager. Jesus var sterkt kritisk til romerstatens maktmisbruk og autoritære praksis. Slik sett var Jesus en sosialliberaler for sin tid. Verden har dog forandret seg meget siden den gang og det er i dag vanskelig å si hvor Jesus hadde stått i forholdet stat/marked. Men økonomisk rettferdighet, god fordelingspolitikk, menneskeverdet, forvalteransvar og fellesskapsløsninger er saker som Venstre og Jesus i sitt verdigrunnlag og i sine prinsipper har til felles.

Det er mye godt i Venstres program. Med kampen for de svakeste og en grønn revolusjon der jernbane, vern og bærekraftighet står i sentrum. Varig vern av Vesterålen og Lofoten, nei til tiggerforbud og nei til surrogati er nok saker mange kristne velgere vil nikke anerkjennende til.

Det problematiske dukker opp når Venstre ønsker at leger ikke får reservere seg i abortspørsmål. Hvor ble den rause og ydmyke troen på enkeltindividets egen etiske refleksjon av her? Selv er jeg sterk tilhenger av abortloven. Likevel ville jeg gjerne hatt muligheten til å reservere meg mot å delta i abortinngrep hvis jeg hadde praktisert som lege. At en lege som er imot abort skal kunne reservere seg, mener jeg er rett og rimelig. Det vil uansett ikke være mange som reserverer seg – og det vil alltid være nok av andre leger som kan gjøre inngrepet. Det handler for meg om det samme som spørsmålet om sivil ulydighet: Det handler om enkeltindividets rett til å være tro mot seg selv og sine etiske eller religiøse overbevisninger.

Mennesker er viktigere enn systemer

Venstre-samfunnet:
I Venstre-samfunnet har vi fri religionsutøvelse. Det er et klart skille mellom stat og kirke, og folk kan gå kledd både med og uten religiøse plagg. Venstre bryr seg ikke om hvordan folk kler seg i det offentlige rom. Så de som sammen med Venstre ønsker en sekulær stat, men likevel vil ha franske tilstander der religiøse plagg forbys i det offentlige rom, må finne seg et annet parti. For med Venstre er så godt som alt lov. Som de selv sier: «Mennesker er viktigere enn systemer». Venstre ønsker en offensiv fattigdomsbekjempelse med fokus på barna. De skriver: «Venstres førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier». De mener at regjeringen har sviktet på både fattigdomsbekjempelse og barns fattigdom i de åtte siste årene. Venstre vil være en garantist mot barnefattigdom. En røst for de stemmeløse, med mottoet: «Ingen barn velger sin barndom».

Det er også mer vin og øl, også i matbutikkene. Hvorvidt dette er bra for barna, nevnes ikke i Venstres program. Egg er ikke lenger noe du bare får kjøpt i matbutikkene – også eggdonasjon er tillatt. Matpolitikken skal liberaliseres. Salg av mat på kryss og tvers av landegrenser ses som et gode, og Venstre vil gjøre alt for å få på plass en avtale i WTO som kan svekke dagens tollvern på landbruksprodukter, så det blir nok mye politikk om mat med Venstre i førersetet (for den interesserte anbefales «Mat er politikk» av Kåre M. Bilden).

Menneskene, om de kommer fra krig, nød, sult eller bare ønsker å arbeide i landet skal gis en god velkomst.

Praksis – hva har Venstre gjort de siste årene?
Venstre har de siste åtte år vært det beste politiske talerøret for menneskeverd og liberal praksis på innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikken. Hele Venstres valgkamp i 2009 dreiet seg om dette. Om menneskeverdet. Sponheimen droppet alle råd fra rådgivere og kommunikasjonsfolk. Han kjørte sitt eget løp for å ta ansvar for innvandrere. For å ta ansvar når en krig starter et sted. Da skal Norge stille opp og ta imot flyktninger på flukt med verdighet. Alle midler skal tas i bruk. Menneskene, om de kommer fra krig, nød, sult eller bare ønsker å arbeide i landet skal gis en god velkomst. Psykologer, sosionomer, leger, UDI-ansatte, helsevesen og immigrasjonsmyndigheter skal være i beredskap. Alle skal med. Sammen skal samfunnet bygges for den enkelte. Venstres politikk har tro på enkeltmennesket. «Mennesker er viktigere enn systemer» er deres slagord. Og selv for meg er det vanskelig å være uenig i. Det skal de belønnes for!

Videre har de bygd opp troverdighet rundt kampen for det bærekraftige, grønne og fornybare samfunnet. Venstre har alltid vært gode på klima. Dessverre for dem stjal Erik Solheim Venstres klær på 80-tallet. Men med år i opposisjon og en heller middelmådig innsats fra Regjeringen, har Venstre vist styrke i sine uttalelser og politiske forslag. Videre har de videreutviklet en økonomisk politikk som vitner om spissing til fordel for den svake og bærekraftighet med tanke på å ha en måteholden pengebruk i verdens rikeste land. De foreslår blant annet at mindre penger tas ut av Oljefondet, kutt i sykelønn (kanskje ikke så solidarisk?) og mindre skattefradrag på bolig og som min «partislakterkollega» Jon Hustad gir ros for i hans omtale i Dag og Tid. For som Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn sier, må samfunnet leve av noe også etter 2025 da Norge etter prognosene vil få sitt første statsregnskap i minus. Da må vi, som Venstre vil, ta tak i problemene i dag. Rotevatn sier også andre ting som at: «Venstre i 2013 er et mye mer verdiorientert og klart parti enn tidligere». Det er også min forståelse, og godt er det.

Videre sier Rotevatn: «Før sa man at der det var to venstrefolk fantes det tre ulike meninger». Kjære Rotevatn. Her gikk du surr i tallene. Den statsvitenskapelige tesen jeg lærte på universitetet sier at der det var tre venstrefolk var det syv ulike meninger om en og samme sak. Men etter å ha lest Venstres program er det iøynefallende hvor mye Venstre nå er enige med seg selv om. De har det nest lengste partiprogrammet (bare slått av SV) – som er mest detaljert og har flest programposter. Dette vitner godt for framtiden.

Kan økonomisk profitt og klimanøkternhet og nullvisjon forenes?

Dommen
Venstresamfunnet er nært, bærekraftig og sosialpolitisk godt. Hadde Venstre styrt alene tror jeg vi med sikkerhet kunne sagt at makten hadde vært fordelt bedre på flere grupper, det hadde vært mindre sosial nød, og naturen og klimaet hadde vært i de beste forvalteransvarlige hender. Enkeltmennesket hadde vært fritt – og det hadde vært fri utøvelse av religiøs praksis. Fargen på huden din eller hvor du kom fra hadde ikke betydd noe. I hvert fall ikke av negativ art. Hvert menneske er unikt. Ulikt, ja. Men unikt.

Likevel er det et par minus. Jeg har alltid lurt på om denne politikken er forenelig med en fullt ut liberalistisk økonomisk politikk. Kan kapitalisme og grønn revolusjon forenes? Kan økonomisk profitt og klimanøkternhet og nullvisjon forenes? På noen områder ja. Men på andre områder er det heller tvilsomt. En grønn økonomi krever måtehold, statlig inngripen og kontroll, mens Venstre har tradisjon for å gå lengst av norske partier i å ville slippe markedets usynlige hånd til. Profitt. Materialisme. Mer, mer, mer-mentalitet. Er dette i tråd med de fleste venstrefolks nøkterne og idealistiske væremåte og levemåte, slik jeg kjenner dem? Og tjener det den økologiske bonden, den fattige barnefamilien og regnskogen i Amazonas?

Videre har Venstre tradisjonelt en veldig liberal verdipolitikk – som står steilt mot KrF og Høyre. Alt skal være lov – unntatt surrogati, da. Jeg ser dog en endring i måten å kommunisere denne politikken på – og ”nei til surrogati” er kanskje et skritt i retning av at partiet Venstre ser at «Raskt voksende kunnskap og muligheter stiller samfunnet overfor nye og vanskelige etiske valg. Bioteknologi er blitt et område hvor sterke kapitalkrefter har store interesser, og der møtet mellom fremtidsoptimisme og føre-var-tenkning skaper store utfordringer. (…) Samtidig skal vi være på vakt mot tendenser til å skape det perfekte menneskeliv. Alle mennesker er likeverdige, uansett genetisk utrustning».

Så det er kanskje håp i hengende snøre for partiet som er så gode på fred, forståelse, klima, sosialpolitikk, innvandring og det å ta vare på hverandre, og i det hele tatt? Les Venstres program – og du vil som kristen og progressiv velger bli overrasket. Likevel gjenstår spørsmålet: Vil Venstre få gjennomslag for denne politikken i samarbeid med de andre blå,/gule/brune høyrepartiene? Jeg gir dem en sjanse!

 

Av
Trond Egil Hustad Jakobsen

 

Tidligere artikler i denne serien:
10. juni: Senterpartiet
13. juni: Kristelig Folkeparti

(Les mer om serien “Kristendom og partipolitikk” her)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *