New Public Management

Illustrasjon: Anne Vollaug

Illustrasjon: Anne Vollaug

 

NPM er, kort fortalt, reformer som tar sikte på å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper fra privat sektor.

Ideologisk sett er NPM knyttet til sosialdemokratiets moderne høyreside. Det fikk sitt gjennombrudd under sosialdemokratiske regjeringer i New Zeland og Australia på 1980-tallet, og spredte seg siden til det europeiske sosialdemkoratiet på 90-tallet. Sentrale skikkelser og premissleverandører i 90-tallets europeiske sosialdemokrati, slik som sosiologen Antony Giddens, og politikere som Tony Blair og Jens Stoltenberg, har hatt “modernisering av offentlig sektor” høyt på dagsorden. Denne “moderniseringen” har i all hovedsak dreiet seg om å ta i bruk markedsmekanismer og private aktører – altså det vi allerede har beskrevet som NPM.

Typisk for NPM er å etterligne markedsmekanismer, slik man for eksempel ser i den mye brukte “bestiller/utfører”-modellen. I denne modellen gis noen, eksempelvis et såkalt bestillerkontor, i oppgave å opptre som “kunder” og simulere etterspørselen som ville blitt skapt dersom tjenesten det er snakk om ble omsatt i et “fritt” marked. Ofte kan man også forsøke å bringe private aktører inn i offentlig sektor, gjennom konkurranseutsetting eller privatisering. Et annet kjent NPM-virkemiddel er stykkprisfinanisering, et forsøk på å etterligne markedsmekanismer hvor f.eks sykehus får betalt for hver pasient det behandler eller en forskningsinstitusjon for hver rapport den leverer.

Det grunnleggende problemet med NPM er at det er gode grunner til at enkelte ting i utgangspunktet er holdt utenfor markedet. Man selger ikke sykehjemsplasser på samme måte som man selger bokser med kullsyreholdige leskedrikker, fordi det er helt andre ting som avgjør behovet for sykehjemsplasser enn for Cola Light. En institusjon som skal tilby mennesker en verdig avslutning på livet, må også nødvendigvis drives på en annen måte enn en bedrift som bare skal svare på markedets behov for leskedrikk.

En kirke er heller ikke egnet for den samme driftsformen som et bryggeri. Det er ikke nødvendigivis noe galt om Kirkas ressurser utnyttes effektivt og fornuftig, men det er ikke, og kan aldri bli dens viktigste prioritering. I det besynderlige språket som følger med NPM, ville man vel kanskje sagt at den tjenesten Kirka leverer er vanskelig å kvantifisere.

Denne uka skriver Gunnar Mindestrømmen, Asbjørn Wahl og Torkil Hvidsten om NPM, hvordan denne type tenkning har erobret Kirka og menneskesynet bak styringsideologien.

 

Ingvar Skjerve
Redaksjonssekretær for KristenOgProgressiv.no

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *