Et felles grunnlag for dialog

Alle ønsker seg dialog. Hvorfor det?

Dialog er et i dag et honnørord, og ingen vil vedkjenne seg å ikke ønske mest mulig av det. Men dialog er mer enn å snakke litt sammen, og uten en grunnleggende forståelse og avklaring av hva man mener med dialog, og ikke minst ideer om hva man ønsker å oppnå med den, risikerer man at positive initiativ som kan føre til mye godt, likevel faller igjennom. Faren for å ende med rituelt pjatt er i høyeste grad til stede, og det kan være betimelig å advare mot at internasjonal religionsdialog står i fare for å bli et rent eliteprosjekt. Dette er et av de store paradoksene i internasjonal dialog, uavhengig av dialogdefinisjonen man måtte legge til grunn. Men uten enighet om hva dialog er, står man uten grunnlag overhodet.

Filosofen Martin Buber anses for å være en av den moderne dialogfilosofiens grunnleggere, og hans dialogmodell er fremdeles aktuell og sentral innen dialogarbeid. Hans hovedprinsipp er at gjennom å vende seg mot hverandre på et indre plan (turning towards each other) kan man oppnå en tilstand av å være i et fellesskap, et felles rom. Dette bildet deler han med andre tenkere innen andre disipliner. Et eksempel er pedagogen Paulo Freire, som til tross for at han var en hovedsakelig sekulær tenker, beskrev dette som rommet den hellige ånd oppstår innen, og som var også tilstanden man er mottakelig for å lære innen. Freire var sosialist, og både han og Buber hadde en klar politisk dimensjon i sin tenkning. Martin Buber hevder at når man er i en slik tilstand av dialog så vil denne dialogen kunne ha en transformerende kraft i seg selv. Man trenger ingen forhåndskvalifisering utover å oppriktig delta.

I 2007 ble det i Amman i Jordan, publisert et dokument som til dags dato er det største dialoginitiativet fra muslimsk side rettet mot kristne. ”A Common Word”, skrevet av HKH Prins Ghazi, oppsummerer over noen få sider den felles essens man kan finne i islam og kristendommen. Det tofoldige kjærlighetsbudet, kjærlighet til Gud og til ens neste, presenteres som et felles ord, et felles rom. Responsene til ”A Common Word” strekker seg fra avvisende til lovprisende, men dokumentet har uansett legitimitet ved å ha konsensus blant mange muslimske ledere, og har senere vært utgangspunkt for en serie konferanser og forum og dermed skapt en kommunikasjon som tidligere ikke var til stede.

Bak responsene aner man konturene av hvilket dialogperspektiv de ulike gruppene lener seg på. Det er påfallende at de utpreget positive svarene som for eksempel Yale-responsen synes å i stor grad ha et dialogsyn som vi finner hos Buber, mens det i de negative er en klar kontur etter dialog slik vi finner den hos Jürgen Habermas. Habermas vektlegger den herredømmefrie samtalen og de likeverdige aktørenes rolle, ikke som transformerende krefter, men som utgangspunkt for at det bedre argument skal kunne vinne frem. Altså er man ikke automatisk kvalifisert til deltakelse bare gjennom å delta, men så står også Habermas i en samfunnsvitenskapelig tradisjon, ikke hovedsakelig en dialogfilosofisk. Til felles med Freire og Buber har han imidlertid verdier som menneskeverd og like rettigheter til deltakelse. Modellen hos Habermas gir betydelig mindre rom for språklige usikkerheter og en økt frykt for skjulte hensikter hos noen av aktørene. Det er nettopp det som fremheves av for eksempel jesuittpresten Christian Troll når han gjennomgår for eksempel oversettelsen av ord som kjærlighet og nabo. Sentrale ord i ”A Common Word”, og i så måte kan jakten på oppskriften for dialog komme i veien for ønsket om det.

Dialog forutsetter en teoretisk innsikt for å være fruktbar, samtidig som dette utelukker deltakelse hos enkelte i dialogen. Dette paradokset har uten tvil Paulo Freire, gjennom sitt sosialistisk inspirerte prosjekt, tatt med et større alvor enn de fleste, og en nytolkning inn i vår egen tids internasjonale kontekst vil dermed kunne være revitaliserende og oppløftende i denne allment vedtatte etterlengtede dialogen.

 
Jenny Eiksund
Masterstudent i religion og samfunn
jenny@kristenogprogressiv.no

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *