Avdemokratisering av kirka

KM_2013_plenumssalen

Foto: kirken.no

Kirkerådets forslag om å gi større makt til en nominasjonskomite, samtidig som det ikke åpnes for lister, er en avdemokratisering av kirka. Nå må kirkemøtet se sitt ansvar!

Den norske kirke har i flere år hatt ”demokratisering” på agendaen. Demokratisering av kirken lå som en forutsetning for Kirkeforliket av 2008, der båndene mellom stat og kirke ble løsere, og tidligere statlige oppgaver ble overført til kirkelige instanser. Siden Demokratireformen med sine to tyngdepunkt i Kirkevalget 2009 og 2011 ble ansett av Staten å være vellykket, har prosessen fått gå videre.

Forliket inneholdt noen konkrete krav om hvordan denne prosessen skulle foregå. Blant annet skulle man i større grad benytte seg av direktevalg til bispedømmeråd og kirkemøte – altså ikke lenger indirekte valg gjennom menighetsrådene.

Derfor gikk nordmenn i 2009 for første gang til en valgurne med en stemmeseddel som liknet mer en lottokupong

Alfabetisk valglotto
Stemningen var høy, forventningene mange og valgordning ble vedtatt: Preferansevalg! Kort forklart betyr dét at du skal rangere kandidater blant de nominerte ved å sette kryss i ulike kolonner ved siden av navnene på lista. Svært ulikt hva de fleste er vant med. Derfor gikk nordmenn i 2009 for første gang til en valgurne med en stemmeseddel som liknet mer en lottokupong, med kryss satt litt i hytt og pine.

En annen svakhet med systemet, var at alle kandidatene var alfabetisk sortert. I seg selv er ikke det et problem (spesielt ikke når man heter Dille og kom heldig ut av det). Men feil utfylte stemmesedler favoriserte de som kom først i alfabetet. Første bokstav i etternavnet til valgvinnerne liknet i mange tilfeller en karakterutskrift fra universitetet: B A A B C D D A E B. Dessuten trodde nok mange at lista var prioritert av en komité. Og siden informasjon om kandidatene var svært begrenset, endte mange opp med å stemme litt i blinde. Denne manglende informasjonen og presentasjonen av kandidatene var en av de største demokratiske utfordringene knyttet til valgene.

I dag synes ”alle” kandidatene at trosopplæring og gudstjeneste er viktig.

Revisjon av valgordning
Flere har tatt til orde for å innføre listevalg med forholdstall. Det betyr partiliknende lister for kirkevalget. Slik vil kandidatene være knyttet til en plattform som sier noe om hva de mener om ulike spørsmål som er relevante i det aktuelle valget. I dag synes ”alle” kandidatene at trosopplæring og gudstjeneste er viktig. Det er fint. Men det gjør det ikke lett å skille kandidatene fra hverandre.

Dermed meldte behovet for revisjon av valgordning seg etter valget i 2011, da andelen forkastede stemmer fremdeles var veldig høy.

Kirkemøtet har nå fått på bordet et forslag fra Kirkerådet om revisjon av valgordning. Forståelig nok vil man gjøre noe med ordningen som åpenbart var i uorden i 2009 og 2011. En revisjon som i stor grad må komme som en konsekvens av at preferansevalgmodellen er komplisert å forstå, og komplisert å forklare. Noe som førte til at nesten hver tiende stemme ble forkastet.

En valgordning som ender med at mange stemmer må forkastes kan godt kalles en dårlig valgordning. Men likevel: Disse symptomene på en dårlig valgordning kan ikke bli premissleverandør for en udemokratisk ordning. For Kirkerådets anbefaling til Kirkemøtet 2013 er å vedta at alternative listeordninger og forholdstallsvalg kan bli en mulighet først i 2019. Demokratiet blir visst for vanskelig å gjennomføre nå.

 

Avdemokratisering av kirka
Hensikten med en slik revisjon må være å gjøre rammene og forutsetningene for valget og demokratiet bedre. Så synes ikke å være tilfelle. Enklere blir det ved at man gjeninnfører en nominasjonskomite som skal prioritere kandidatene, slik at den som står øverst på stemmeseddelen er den nominasjonskomiteen mener skal inn i rådet. Men, i tillegg til dette anbefaler Kirkerådet å vedta en endring i reglene som ikke gjør det mulig å stille alternative lister til valget i 2015. Det kan eventuelt bli aktuelt i 2019 igjen. Denne muligheten til å stille alternative lister kunne vært et forsøk på å gjøre det enklere for de som skal stemme å forstå hvem de ønsker å stemme på.

Kirkerådets forslag om å gi større makt til en nominasjonskomite samtidig som det ikke åpnes for lister, er en avdemokratisering av kirka. I valget mellom å gjøre stemmeseddelen enklere for velgeren og reelle valgmuligheter, prioriterer Kirkerådet det første. Endringene som kommer er i praksis en avdemokratisering av prosessen som startet i 2009, fortsatte i 2011 og som skulle vedvare fremover. Alt dette bare fordi man forkastet for mange stemmer.

Kirka har ikke drevet med valg på denne måten så lenge, og det tar tid å bygge slike ordninger!

Kirkemøtet må ta ansvar!
Demokrati er deltakelse, demokrati er valgmuligheter og demokrati er innflytelse. Hver og en sin innflytelse på både hvem som blir nominert og hvem som blir valgt er viktige byggesteiner for et solid demokrati. Derfor er dette forslaget ikke bare et skritt tilbake, men en helomvending i den utviklingen som Den norske kirke har gått i retning av.

Å bygge demokrati og demokratisk kultur er ikke gjort over natta, men mye har gått fremover de årene man har hatt fokus på dette. Det er ikke så lett å peke på hva som er det viktigste elementet i en demokratiseringsprosess. Men en overforenkling av valgseddelen for å få godkjent flest mulig stemmesedler er ikke veien å gå. Kirkemøtet må her se sitt ansvar, og samtidig være modige. Kirka har ikke drevet med valg på denne måten så lenge, og det tar tid å bygge slike ordninger! Å senke ambisjonsnivået til et minimum for å øke mulighetene for suksess er et kjent grep, men det er ikke det beste for demokratiet!

Kirkedemokratiet trenger modige ledere, og nå må Kirkemøtet gjøre vedtak som tar denne utviklinga i riktig retning: Fremover!

 

Petter Normann Dille
Teologistudent ved Det teologiske menighetsfakultet
petter@kristenogprogressiv.no

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *