Kirkens kairos: Sannhetens øyeblikk

Det er ikke bare vigsel og velsignelse som står på spill. Kirken er i ferd med å miste evangeliet. Og hvis kristne ikke ser at det er dette ”sannhetens øyeblikk” vi er havnet i, hjelper det ikke med kirkelig demokrati.

regnbueskapelsen

På den første solidaritetsgudstjenesten for homofile og lesbiske i Norge startet jeg min preken med å spørre: ”Hvordan kan dere tro meg når jeg sier at Gud ikke gjør forskjell på folk?” Og jeg forsøkte å tegne et bilde av Gud og Jesus som åpnet opp for mennesker og inkluderte alle.

Sannhetens øyeblikk
Det var 30 år siden. Etter at Kirkemøtet i 2014 igjen lukket dørene for homofile og lesbiske må jeg  stille det samme spørsmålet. Under gudstjenester etter Kirkemøtet, med forkynnelse av Jesus som den som inkluderer mennesker, slår det ned i meg som en plutselig opplevelse av sannhetens øyeblikk: ”Men det dere sier om Jesus er ikke sant! Dere kan jo ikke tro på det selv, siden det aldri får noen følger!”

Det dere sier om Jesus er ikke sant! Dere kan jo ikke tro på det selv, siden det aldri får noen følger!

For nesten 20 år siden var det også et kirkemøte som stengte homofile og lesbiske ute, både fra prestetjeneste og anerkjennelse av parforhold. Der opplevet jeg også et sannhetens – eller kanskje heller avsløringens – øyeblikk: På avslutningsgudstjenesten etter at alle vedtakene var gjort, var det en biskop som preket over hvordan Jesus tok imot alle mennesker. Jeg har i 20 år angret på at jeg ikke reiste meg og marsjerte ut av kirken i protest, men isteden ble sittende, knust og gråtende.

Som teolog er jeg godt trent i tolkning, også bortfortolkning , men når jeg sitter i kirken under en gudstjeneste er jeg ikke kritisk teolog, men deltaker, lytter, opptatt av budskapet som formidles. Derfor  har jeg ikke bedre beskyttelse mot  det som sies enn andre homofile og lesbiske, når vi møter den himmelropende kontrasten mellom tro og liv, og når Jesu kjærlighet blir forvrengt til fordømmelse.

Setter seg i Guds sted
Derfor er dette et ”kairos”, et sannhetens øyeblikk for kirken. Uttrykket ”kairos” er jo kjent fra opprop fra kristne i tvangssituasjoner  og kriser, først kjent fra Sør-Afrika i 1985, det siste mest kjente i Norge er ”Kairos Palestina” fra palestinske kristne. Oppropet er både en beskrivelse av situasjonen på bakken, virkeligheten, og en trosbekjennelse  til Gud og uttrykk for håp. Men det avgjørende er at er situasjonen så kritisk at det den bare kan beskrives som ”sannhetens øyeblikk”, som alle må innse, og der det er nødvendig å handle.

Det er ikke lenger synet på ekteskapet det dreier seg om, men selve troen på det skapte og frigjorte menneske i Kristus.

Det er utmerket at redaktørene for Kristenogprogressiv.no lager en optimistisk strategi for hvordan kampen om retten til vigsel for alle skal vinnes demokratisk gjennom de neste kirkelige valg. Men for meg er det ikke lenger et spørsmål om å vinne kirkevalg. Situasjonen er så alvorlig at selve kirkens budskap om Gud som har skapt alle i sitt bilde og Kristus som gav sitt liv i kjærlighet til alle, er truet. Det er ikke lenger synet på ekteskapet det dreier seg om, men selve troen på det skapte og frigjorte menneske i Kristus. Det er en hån mot mennesker som gjennom dåpen er tatt inn i kirken som del på Kristi legeme  å stenge dem ute fra vigsel og velsignelse over deres samliv. Kirkens gudstjenester, sakramenter og ritualer er til for menneskers skyld, for å opprettholde våre hverdagsliv, våre felleskap og våre liv fra fødsel til død. Å ta ut ett av disse livsoppholdende ritualene  og nekte noen å få del i dem, er å sette seg i Guds sted – det er å gjøre Gud til en nidkjær moralinstans.

Avslørt kirkemøte
Derfor har jeg ikke tålmodighet til å vente på demokratiske valgprosesser for å rydde opp etter et kirkemøte som har gått i vranglås, og motstandere av vigsel som gjemmer sitt standpunkt for derm som har valgt dem. Kirkemøtet er avslørt av ”sannhetens øyeblikk”: Det  har ikke maktet å snakke sant om Gud og Jesus. Dermed er det ikke bare vigsel og velsignelse som står på spill, det er sannheten av det vi forkynner. Det er ille nok at kirken på 50 år ikke har klart å gi alle mennesker plass i kirken på like fot. Verre er det at den ikke har skjønt at den er i ferd med å miste evangeliet. Og hvis kristne ikke ser at det er dette ”sannhetens øyeblikk” vi er havnet i, hjelper det ikke med kirkelig demokrati.

h_moxnes

 

 

Halvor Moxnes,
Professor i teologi ved Universitetet i Oslo

Les flere tekster av Halvor Moxnes her.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

*