Hva er samvittighet?

Det viktigste ordet i reservasjonsdebatten er samvittighet.
Og det mest påfallende med debatten er fraværet av kritisk analyse av den.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Takket være reservasjonsdebatten er det større engasjement og kampånd i forbindelse med 8. mars enn på lenge. Forslaget om at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise kvinner til abort har satt hjerter i brann. Ikke bare har forslaget hisset på seg dem som kjempet frem retten til selvbestemt abort på 70-tallet og som nå kvinner seg opp til omkamp. Debatten har også blåst liv i deres døtre og ser ut til å ha generert en slags feministisk vår. Noe vesentlig er satt på spill. Rekordmange kvinner som aldri har gått i 8. mars-tog tidligere kommer til å trampe gjennom gatene i dag. Og takk Gud for dét.

Samtidig kritiseres reservasjonsdebatten for å ha blitt ufin, polarisert og lite nyansert. Men den har et større problem. Debattens viktigste ord er “samvittighet”. Og det mest påfallende med debatten er fraværet av kritisk analyse av nettopp den. Vi diskuterer grensene for samvittighetsfriheten, men stiller ikke spørsmålet om hva som konstituerer samvittigheten. Vi irriterer oss over de konservative kristnes forsvar for fastlegers samvittighet og reservasjon, men gjør ikke arbeidet med å tilføre debatten et kristent forsvar for beskyttelsen av kvinners liv, helse og samvittighetsvalg knyttet til egen kropp. Frem til nå har samvittigheten unndratt seg det gode feministiske blikket som avslører hvordan noe antatt naturlige eller gudeskapt også er dypt kulturlig og menneskeskapt, hvordan kjønn er i spill og hvordan makt brukes og misbrukes i dette.

Her kan kanskje erfaringer fra kirkehistorien bistå.

En av det moderne Norges viktigste kvinner heter Ingrid Bjerkås. Og få institusjoner i Norge har endret seg så radikalt som Den norske kirke etter at Bjerkås krevde retten til å følge sitt prestekall; fra massiv motstand inkludert høylytte hyl fra blant annet mannlige kollegaer som påberopte seg samvittighetskvaler med å arbeide sammen med en kvinne, til generell aksept.

Ved 50-årsjubileet for Bjerkås’ ordinasjon pekte professor i teologi Jone Salomonsen på hvordan samvittighet, på samme måte som forestillinger om for eksempel mann og kvinne, ofte anses som ”naturlig”:

”Ved at samvittigheten fristilles som et sannhetens evige arnested, som en slags fugl Phønix’ enslige reir i hjertet, gjøres den ahistorisk. Kjønn og samvittighet stilles opp som naturlige kategorier, usosialiserte og medfødte, og følger angivelig egne hellige lover. Betydningen av menns følsomme samvittighet for å holde kvinner på plass er viktig å debattere, og synes å være et universelt problem.”

Reservasjonsdebatten har et da capo-preg. Argumenter fra 70-tallet reproduseres i ny tid og kontekst. Kanskje er vår tids oppgave å stille oss på skuldrene til våre mødre og besørge nye? Samvittighetne ser ut til å være et godt sted å starte: Hva er samvittighet? Hva konstituerer den? Hvordan er den kjønna? Hvordan er den hellig?

Utfordringen er herved gitt!
Kjemp og fest!
Gratulerer med dagen!

 

Birte Nordahl Sandum
Redaktør
birte@kristenogprogressiv.no

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

*