Må verden klare seg selv?

Foto: privat

Foto: privat

Et middelklassemenneskes bekymringer i møte med de store ordene om solidaritet og rettferdighet: Er vi kristen-progressive virkelig progressive – eller er det bare en deilig merkelapp å flotte oss med?

“I kirkeåret befinner vi oss nå i limbo. Vi har markert siste søndag i kirkeåret, domssøndagen, men er enda ikke i gang med 1. søndag i advent. Kanskje kan dette mellomrommet fylles med refleksjon over både kirkas rolle i verdens rikeste land og hvordan vi forholder oss til merkelappen kristen og progressiv. Kanskje disse dagene mellom det gamles ende og det nyes begynnelse tiden for litt selvransakelse?

Vi har store ord om solidaritet og likeverd og maktkritikk. Samtidig som vi har feriehus på Solkysten, tre biler og hytte på Geilo. Storbyferie føles like naturlig som å gi til tiggeren på hjørnet, og til neste år skal vi reise, forbruke og kose oss like mye som i år. Fordi vi kan. Fordi vi fortjener det.

Som norsk statsborger lever vi i sus og dus med oljen som pumpes inn i våre felles blodårer og lar AS Norges hjerte slå og slå med stødig takt. På samme tid oversvømmes vi av lutfattige mennesker fra hele verden, og nå også fra vårt eget kontinent, Europa. Uretten er himmelropende. Har vi fortjent vår velstand? har verdens fattige fortjent sin fattigdom?

..vi gjør som Pontius Pilatus: Vi toer våre hender.

Det priviligerte liv
Som medlem av middelklassen er det så lett å gi faen i alt. Hvorfor skal man ikke bare takke tilfeldighetene for sin sjenerøse plassering i historiens hierarki og la humla suse? Vi kaller det ”kulturutveksling”og synes det er himla praktisk å ha hushjelp fra Filippinene. At hushjelpen, som lærer om norsk kultur ved å skure gulv og mate våre privilegerte unger, ikke får mulighet til å tilbringe tid med egne barn, det er jo ikke så viktig. Det er rett og slett helt umulig å ikke bli blind for verdens urett når man har penger på konto, vindunker i skapet og alle muligheter for forbruk, ferie og fritid. Så vi gjør som Pontius Pilatus: Vi toer våre hender. Vi gir noen mynter til en tigger, melder oss inn i et politisk parti på venstresiden og håper at vi da har vi gjort vårt.

Har vi egentlig gjort vårt?

Våre store ord om solidaritet og ansvar for verden stemmer ikke med virkeligheten.

Ord og praksis
Som om mitt fastlåste middelklasseliv ikke var nok, så er jeg i tillegg prest i Den norske kirke. Et kirkesamfunn som med stort patos snakker om at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Som snakker om likhet, solidaritet og ansvar for verden. Fine ord, fine tanker, men hvor ble det av praksisen? Skaper språk virkelighet? Hvis jeg sier høyt i kirkerommet at jeg solidariserer med de fattige, har jeg da gjort mitt?

Den norske kirke bidrar med enormt mye viktig arbeid lokalt. Kirka er først og fremst et fellesskap av kristne som er lokalt situert, på hver våre steder. Innenfor rammen av lokalsamfunnet skapes det mye godt fellesskap, kjærlighet vises i nærhet til mennesker i sorg og glede, i savn, storm og stille. Jeg er stolt av å være en del av en kirke som i så mange lokalsamfunn bidrar til å skape gode fellesskap, nærvær og god praksis for mennesker. Men,

- holder vår kirkes globale perspektiv mål? Holder vår praksis mål? Kan en snakke om rettferdighet uten å praktisere rettferdighet? Når vi er så rike er det enormt krevende å være radikale i handling. Ordene våre blir vår praksis. Må vi heller dempe vår språkbruk og innrømme at vi først og fremst er opptatt av det lille lokalsamfunnet vi er satt til å tjene? Bør vi heller la verden klare seg selv?

Våre store ord om solidaritet og ansvar for verden stemmer ikke med virkeligheten. Når vi er så rike som oss er det enormt krevende å være radikale i handling, ordene våre blir vår praksis. Så er vi kristen-progressive virkelig progressive – eller er det bare en deilig merkelapp å flotte oss med?

 

Gaute Granlund
Sokneprest på Røst

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

*