Ennå er det tid!

Et lite innlegg til støtte for full aksept av lesbiske, homofile og transpersoner i kirken og dens fellesskap.

ElisabethThorsenEnnå er det tid.
Ikke så mye til å lytte. For vi har hørt nok til å vite at enkeltmenneskets erfaring av kjærlighet ikke bare former gudsbilde, men setter betingelser for hvordan vi greier åpne opp både for oss selv, den andre og for Gud.

Nei, nå er det tid til å handle.
Til å vise. Til å gjøre det som skal til for at vi alle kan være tryggere på at vi er sett, er akseptert og at livets største kall er å være seg selv.

Hvis vi hver dag tenker at vi settes på prøve i møtene med våre medmenneskers ansikt, liv og historie, får vi også hver dag en ny mulighet til å velge rett. Velge livet. Hvis vi tar innover oss at vi alle bærer noe av våre medmenneskers liv i våre hender, kan vi også hver dag kjenne tyngden av ansvaret for å gjøre det som skaper mot til å tro på en morgendag og håp på en Gud som er nær. Hvis vi forstår hvor mye et ja og et nei fra våre munner faktisk betyr for dem som står utenfor, har vi ennå tid til å handle etisk. Handle slik vi tror Jesus ville ha handlet.

Ja, ennå er det tid. Fordi lesbiske og homofile og transpersoner fortsatt henvender seg til kirker og prester. Vil være med. Vil synge salmer. Vil gå til nattverd. Vil gjerne ta med seg sine kjærester eller partnere opp til alteret og inngå løfte om livslang vilje til å elske og ære hverandre. Og vil gjerne følge kallet de har fått til tjenester av mange slag både i kirke og samfunn. De har ikke bukket under for fordommer, hat, stigmatisering. De vil fortsatt skape kirke sammen. Sammen med alle som lengter. Sammen med alle som tror.
Det er et under, men det er sant.

Så ennå er det tid. Vi (kirken) trenger ikke forråde eller avvise den tilliten som finnes. Den troen som finnes. Den kjærligheten som finnes. Vi (kirken) trenger ikke miste noen av dem Gud har skapt i våre fellesskap. Vi (kirken) kan velge å åpne oss i stedet. Vi kan velge å være kirke for alle dem som søker kirken med livet sitt sånn som livet er. Vi kan velge å slutte å late som om livet er annerledes det vi erfarer det som. Vi kan velge å leve etter dette at Gud elsker oss som vi er. Vi kan velge å ha respekt for Skaperverket Mennesket og øve oss på å elske oss selv og hverandre som Gud har elsket oss. Vi kan slutte å stenge og begynne å åpne Guds rike opp for hele livet vårt, – og for alle dem som søker fellesskap i Jesu navn. Vi kan søke forsoning. Vi kan skape fred. Vi kan bygge en kirke med plass for livet og tvilen, erfaringene, sårene og alt vi ikke forstår.

Ennå er det tid.
Spørsmålet om kirkelig vigsel også for par med samme kjønn, er en prøvestein. Nå kan vi vise at vi har ærefrykt for livet slik det er gitt oss. Nå kan vi vise at vi har forstått at kirkens oppgave er å be for menneskene, dele Guds ord og gaver, og lyse Guds velsignelse over alle som søker den.

 

Elisabeth Thorsen
Prest i Oslo domkirke

Les flere innlegg av Elisabeth Thorsen her.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

*