Godt nytt?

20131030-111841.jpg

Midt i det løfterike at 8 av 12 biskoper støtter likekjønnede ekteskap, er det smertelig at hensynet til samhold og enighet på bispenivå og i de indrekirkelige kretser prioriteres foran hensynet til homofile.

Biskopene i Den norske kirke har uttalt seg om samliv og ekteskap. I sin uttalelse beskriver de hvordan både forståelsen av og innholdet i ekteskapet har endret seg gjennom tidene. En gang var kvinnen mannens eiendom og det viktigste med ekteskapet var forplantningen. I dag ligger vekten på at det er to likeverdige parter som frivillig ønsker å dele livet med hverandre i et tett og forpliktende fellesskap.

Ut fra denne nye forståelsen av ekteskapet, har politikerne ikke sett noen grunn til å skjelne mellom partnerskap og ekteskap. De opphevet Partnerskapsloven i 2009 og fastslo at ”ekteskap” er betegnelsen – enten partene i forholdet er av ulike eller like kjønn.

Prestene i Den norske kirke kan vie folk. Men for at vielsen skal være gyldig må det brukes en gyldig liturgi. Og det er enda ikke laget en liturgi for vielse av likekjønnede. Det er gått fire år siden Partnerskapsloven ble opphevet, og det er absolutt på tide å få på plass en liturgi for likekjønnede vielser.

Dette er bakgrunnen for biskopenes uttalelse nå.

Det er overraskende godt nytt at et flertall på 8 av 12 biskoper mener at Den norske kirke må åpne for at likekjønnede par kan vies i kirken. De oppsummerer sin argumentasjon slik:

“…det er tilstrekkelig læremessig grunnlag for å utvikle en liturgisk ordning som gir likekjønnede par anledning til å bli viet i Den norske kirke.”

All ære til dem som har drevet denne prosessen. Men så blir biskopene kanskje for mye taktiske politikere, for indrekirkelig interessert i å framstå mest mulig samlet. For flertallet på 8 sier hva de er for – men sier deretter at de ikke vil gjøre noe med det nå: “…samholdet i kirken er satt på en alvorlig prøve i denne saken. Dette krever at vi som kirke finner en løsning som kan virke mest mulig samlende.”

Løsningen de foreslår er : ….å utarbeide forbønnsliturgi for borgerlig inngått likekjønnet ekteskap…. Men dette vil i liten grad endre kirkens nåværende praksis!

Dette handler om kirkepolitikk – og dermed blir det også en spennende test på hvordan kirkens organer tenker om og håndterer kirkedemokratiet. Det er Kirke- møtet som skal godkjenne den nødvendige liturgien, og de 8 flertalls biskopene har ikke nødvendigvis flertall for sitt syn der.
Dermed blir dilemmaet om en skal velge en ”myk” linje og ikke sette saken på spissen – eller om en skal velge en prinsipiell linje som kan oppfattes som konfronterende.

Midt i det løfterike at 8 av 12 biskoper støtter likekjønnede ekteskap, er det smertelig at hensynet til samhold og enighet på bispenivå og i de indrekirkelige kretser prioriteres foran hensynet til homofile.

Jeg synes det er greit at en viser fram uenigheten, og at det finnes ulike syn også på bispenivå. Men jeg tror det kunne vært vitaliserende for kirkepolitikken om Kirkemøtet faktisk skulle stemme over klare alternativ. Det kunne vært én sak (av flere) som gjorde det viktig å stemme ved kirkevalg – og attraktivt å sitte i Kirkemøtet.

Demokrati forutsetter uenighet, valgmuligheter. Ønsker en først et kirkedemokrati er det nødvendig at det finnes alternativ – ikke at saker avgjøres med kompromisser før folk får stemt over dem.
Hvis kirkas vedtak og praksis oppleves som tilslørende og uten god nok kontakt med menneskers daglige liv, kan en sørgelig bieffekt også være at kirka generelt oppleves mindre interessant og viktig. Noe som igjen vil svekke kirkedemokratiets legitimitet.
Leif Jørn Hvidsten
Domprost i Hamar

Teksten har tidligere stått på trykk i Hamar Arbeiderblad og i Hamar Dagblad.

Les flere tekster av Leif Jørn Hvidsten her.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

*